Offentlig sektor er ikke en minuspost
Vi er inne i en voldsom høyrebølge, særlig i den økonomiske politiske debatten. En av de seiglivede mytene som har blitt på moten igjen, er at pengene i samfunnet vårt skapes i privat sektor, og brukes opp i offentlig sektor. Offentlig ansatte er nærmest å anse som en “mjnuspost”, mens alle i privat sektor er en “plusspost” på samfunnsbudsjettet.
Hvis man tenker på dette mer en fem minutter, så gir det lite mening. Det er jo til tider litt vilkårlig hva som er organisert som privat og offentlig sektor. For å ta et vanlig eksempel: ettersom fødeavdelingene er på offentlige sykehus, så er fødsler en “mjnuspost” i samfunnsregnskapet. Dødsfall er derimot et pluss, siden begravelsesbyråene er private. Etter denne logikken vil altså samfunnet tjene på færre fødsler og flere dødsfall.
Etter samme logikk går også en sykepleier fra å være en minuspost til en plusspost dersom hun eller han bytter jobb fra et offentlig til et privat sykehjem. Eller for å sette det enda mer på spissen: dersom vi privatiserte hele helsevesenet, men nasjonaliserte produksjonen av alkohol, tobakk og potetgull, så ville det private helsevesenet finansiere den offentlige produksjonen av helseplager.
Så er det naturligvis ikke helt vilkårlig hva som er organisert i offentlig og privat regi. Det er mange områder der privat konkurranse gir lite mening fordi det danner seg “naturlige monopoler”. Det gir for eksempel lite mening å la mange forskjellige aktører anlegge vann- og kloakkrør eller sikre strømforsyning til samfunnet. Eller å la forskjellige jernbaneselskaper eller veiselskaper bygge forskjellige veier og jernbanelinjer langs de samme traséene. Ikke minst er det kronglete å overlate forsvaret av landet til forskjellige private militser.
At vi ønsker felles finansierte offentlige helse- og omsorgstjenester og utdanning er et verdivalg. Vi kan naturligvis privatisere alt dette og la størrelsen på lommeboka avgjøre hvor god helse, utdanning og omsorg du får gjennom livet, men det ville skapt et radikalt annerledes samfunn. Ikke ville det gitt særlig økonomisk mening heller.
Så får jeg vel legge til at det også ligger en liten kjønnsdimensjonen under denne debatten. Det er nok ikke helt tilfeldig at de yrkene som er mest kvinnedominerte blir stemplet som “minusposter” og vice versa.
Uansett er det både ulogisk og dumt å føre en debatt om økonomi etter logikken om at “privat sektor skaper verdier, offentlig sektor bruker dem opp”. En helsearbeider som gir pleie og omsorg til andre mennesker skaper masse verdier. Det samme gjør en barnehagelærer i en offentlig barnehage, en lærer i skolen, eller for den saks skyld en byråkrat som driver saksbehandling i en offentlig virksomhet. Saksbehandlingen ville jo vært omtrent like nødvendig dersom virksomheten var privatisert, byråkraten ville bare ikke bli kalt en byråkrat.
Både privat og offentlig sektor skaper verdier. Hvor stor andel av økonomien som organiseres i offentlig og privat sektor er i stor grad et praktisk eller verdimessig spørsmål, og det er ingenting som tyder på at det skjer noe dramatisk med et samfunn dersom forholdet mellom privat og offentlig sektor målt i prosent av verdiskapningen skulle forskyve seg noen prosentpoeng. Dette er en tåpelig avsporing i den økonomiske debatten.
(først publisert 14. januar 2025)