Krigsprofitøren Norge
Danske Politiken har en knallhard lederartikkel i dag, der de hamrer løs på Norge for å sylte ned vår krigsprofitt fra krigen i Ukraina, og gi lite tilbake:
«Her må vi bare spørge: Hvordan i alverden kan vores norske brødre og søstre se sig selv i øjnene? Hvordan kan den norske regering finde det forsvarligt at polstre den i forvejen bugnende statskasse med penge, der indirekte er tjent på Ukraine-krigen?»
Dette tror jeg vil stå igjen som en av de store skampletten i nyere norsk historie. Vi har tjent ekstremt mye på en blodig krig, og vi har beholdt nesten alle pengene for oss selv. Inntektene har for øvrig kommet fra våre beste venner i Europa, som har blitt flådd av høye gasspriser.
Denne grådigheten har, her hjemme i Norge, blitt fremstilt som om vi er Europas velgjørere, som er så snille at vi selger gass til dem for blodpris. For en veldedighet! Tenk deg at huset ditt brenner ned, og den søkkrike naboen lar deg sove over hos ham for 100 000 kroner i måneden, mens han går rundt og prater om hvor snill han er som lar seg sove der. Sånn oppfører vi oss.
Forresten, la meg droppe dette «vi»-et. Alle i Norge har ikke vært enige i denne politiske kursen. MDG var svært raske med å foreslå at Norge måtte bruke krigsprofitten på å støtte Ukraina. Vårt forslag til Stortinget var klart bare uker etter krigens utbrudd.
Det standpunktet har vi blitt latterliggjort og fordømt for, og stått ganske alene om. Ikke bare det: Jonas Gahr Støre har hisset seg voldsomt opp når vi har brukt ordet «krigsprofitt» om Norges inntekter.
Det har dessverre vært få som har villet utfordre den klamme norske konsensusen om å flå våre naboer, gi småpenger til Ukraina og sette av enorme summer i vårt allerede overfylte oljefond. Men jeg er stolt av at mitt lille parti har vært klokkeklare og konsistente her, helt siden den fullskala invasjonen brøyt ut.
Politiken har helt rett: dette er pinlig for Norge. Regjeringen og stortingsflertallet har gjort oss til en gjeng krigsprofitører.
(først publisert 15. januar 2025)