MAGA og radikaliserende dynamikk
En forklaring på hvordan Holocaust kunne skje, er at masseutryddelsen utviklet seg gradvis gjennom en “radikaliserende dynamikk”. Hitler trengte ikke å beordre sine hengivne offiserer til å bygge masseutryddelsesleirer eller organisere dødsskvadroner. Føreren manet fram en visjon om et jødefritt tusenårsrike, og hans ivrige håndlangere kom opp med løsningene. De utviste stort initiativ og en grusom kreativitet i å løse oppgaven på en mest mulig effektiv måte.
Dette er en skremmende og viktig innsikt: enorme grusomheter kan oppstå i autoritære systemer ikke bare gjennom direkte ordre fra en ond fører med en klar plan, men også gjennom at flittige og ambisiøse underordnede tolker generelle føringer og styringssignaler. De kjemper om førerens gunst, og er ivrige i å komme opp med nye måter å oppfylle hans ønsker på.
Det er nettopp denne typen dynamikk jeg er mest bekymra for når en autoritær gammel mann på mandag skal innta posisjonen i det hvite hus. Forrige gang Trump satt ved makten var han omringer av en rekke erfarne embedsmenn som valgte å overse hans mest eksentriske ordre, som styrte diskusjonen over på mer konstruktive spor og på andre måter spilte rollen som “de voksne i rommet”. Slik blir det ikke denne gang.
Når den ignorante påtroppende presidenten fabler om å annektere Panama, Grønland og Canada, blir han ikke ignorert, eller møtt med himling med øynene og lett humring. Ingen tar ansvar for å forklare ham at dette er absurd. Nei, i stedet samler det republikanske partiet seg raskt bak sin store leder. Å invadere Grønland er en fantastisk idé, sjef! Canada burde føle seg beæret over muligheten til å bli en del av USA, sjef!
Vi har her alle ingredienser for katastrofe: en fundamentalt useriøs leder som elsker å slenge ut sinnsyke ideer, omgitt av rævsleikende undersåtter som umiddelbart genierklærer ideene hans og argumenterer for hvordan de kan settes ut i live.
Det er dette som gjør meg mest bekymra for Trumps andre periode. Folk ser ikke ut til å ta inn over seg at dynamikken er fundamentalt forandret. Han er ikke omgitt av karriere-embedsmenn og erfarne, uavhengige politikere som kan stå opp mot ham, som John McCain. Selv den sivile motstanden er mye svakere enn forrige gang. Domstolen er korrupte, de etablerte mediene er kraftig svekket eller delvis korrumpert av sine søkkrike eiere, og de nye sosiale mediene er eid av milliardærer som logrer med halen for Trump.
Det ser ikke ut til å være noen “voksne i rommet” denne gangen. Lite “resistance” i sivilsamfunnet. Ikke noen “checks and balances”. Det trenger heldigvis ikke lede til noe nytt Holocaust, men det kan føre til en rekke hittil utenkelige, og katastrofale utfall.
(først publisert 16. januar 2025)