Sutrete milliardærer
Vi har hatt en ukes debatt om velferdsstaten Norge har blitt for rik, men vi bør også diskutere om individer kan bli for rike. Absolutt alt tyder på det. Vi lever i de sinte, bitre milliardærenes tidsalder. Aldri har vi hatt rikere enkeltmennesker på jorda, og aldri har vi fått større innsikt i deres tanker og følelser. Det ser ganske mørkt ut.
Elon Musk er jo det mest åpenbare tilfellet. Verdens rikeste mann fremstår både usikker og desperat etter mer anerkjennelse. Den siste uka har han havnet på kant med gaming-miljøet fordi det ser ut til at han har forsøkt å jukse til seg kred i gaming-miljøet. Det er helt absurd hvordan han fremstår som en usikker smågutt. Musk ser spøkelser ved høylys dag, føler seg alltid som et forfulgt offer, uansett hvor mye makt og penger han har.
Dette er et påfallende refreng hos nåtidens vestlige oligarker. La oss for all del ikke glemme mannen som innsettes som USAs president i morgen. Trump er alltid et offer, som føler seg forfulgt og vil ta hevn på sine motstandere.
I kulturlivet er det på samme måte. Verdens største podcast er drevet av milliardæren Joe Rogan, som har gått fra å være en jovial komiker og bryter til å bli en sint og paranoid demagog. som intervjuer andre milliardærer om hvordan dypstaten og “woke” er ute etter å ta dem.
Og sånn kan man fortsette. Verdens kanskje rikeste rapper, Drake, lager stort sett bare låter om hvor bitter og sur han er på alt og alle. For ikke å snakke om våre egne norske milliardærer (i den grad de orker å beholde sitt statsborgerskap), som mener at verden er urettferdig og at det er en slags forfulgt minoritet.
Kanskje ville vi sett det samme mønsteret dersom fortidens rikinger hadde twitter-kontoer og stilte opp på lange podcaster. Eller kanskje er det noe i kulturen i dag. Uansett ser det ut til å være en slags jernregel at våre rikeste og mektigste mennesker ikke får noen glede av rikdommen sin, men snarere blir mer paranoide, bitre og sinte på verden jo større formuer de får.
Jeg synes ikke dette er bra, hverken for samfunnet eller for individene det gjelder. Et samfunn av veldig mange passe rike, passe fornøyde mennesker er åpenbart bedre enn et samfunn der noen få mennesker er ufattelig rike samtidig som de er misfornøyd med alt og alle.
(først publisert 19. januar 2025)