(2. februar 2025) Om woke og fascisme
Jeg tenker at vi nå har fått fasit på om vesten er mest trua av «woke» eller fascisme. Men det ser ikke helt ut til å ha nådd igjennom hos alle. «Woke» er tilfeldigvis også nøyaktig det fiendebildet fascistene konstant maler opp. Allikevel har både media, politikere og kommentatorer behandlet denne vage konspirasjonsteorien som om det var en svært seriøs problemstilling.
Om man hadde bytta ut «woke» med «kulturmarxisme» hadde kanskje varselsklokka gått hos litt flere oppegående nordmenn. Men jeg er ikke sikker. Dette begrepet som mange ble kjent med fra Breiviks manifest har dessverre også blitt delvis glemt, delvis renvasket med årene. Jeg har selv forsøkt å slå alarm da det dukka opp i vokabularet til innflytelsesrike stemmer som Jordan Peterson. Han er populær, så da kan han jo ikke være ekstrem.
Det er jo påfallende hvor likt disse ordene har blitt brukt fra ytre høyre. Ofte også vekselvis. «Woke» blir brukt som et ullent samlebegrep for alt som er venstrevridd og progressivt, men også som en slags konspirasjonsteori. Verden er rammet av et «woke tankevirus» ifølge Elon Musk. «Sykdommen» skal renses fra samfunnskroppen med makt.
I årevis har vi liksom måttet ta stilling til totalt marginale problemstillinger, om hvem som har blitt «no-platforma» på en eller annen campus i USA, eller hvorvidt ungdommen er for sarte og lettkrenkende. Dette har man brukt omtrent like mye tid på som fascismens fremvekst. Det vil stå igjen i historien som en absurd moralsk panikk.
De utallige kommentarartiklene om trusselen fra «woke» har stort sett bare bidratt til å hjelpe ytre høyre. De som har støttet opp om denne moralske panikken mot alt som minner om omsorg for andre, mangfold og inkludering har vært lite annet enn nyttige idioter.