Her deler jeg hyppige refleksjoner. Oppretta for å slippe å bare ha ting lagra på Facebook og andre sosiale medier.

Aftenpostens dekning av dødsulykken i Ullevålsveien

En kvinne på sykkel ble drept av en uoppmerksom lastebilsjåfør midt i Oslo. I ettertid forsøkte sjåføren gjentatte ganger å skyve ansvaret for ulykken over på kvinnen. Dette ble avvist i retten, helt opp til høyesterett. Men Aftenposten gir ham delvis gjenoppreisning, ved å skrive en sympatisk sak om hvor tøft det har vært for sjåføren i ettertid.

Det eneste som fremkommer av kvinnens og de pårørendes perspektiv er et avsnitt om at kvinnens enkemann ikke orker å kommentere saken, samt ett sitat fra bistandsadvokaten og denne bortgjemte notisen.

I artikkelen uttaler sjåføren at han helst skulle sett en lovendring så han slapp så stor straff. Han kan ikke se at han kunne ha gjort noe annet den dagen (annet enn at han ikke burde stått opp), og han bekrefter at han ikke har sagt unnskyld, og heller ikke akter å gjøre det. Fordi han ikke føler noe skyld i det som har skjedd. Han synes også det er fælt å havne i fengsel, der det er mange banditter (ja, for eksempel folk som er skyldige i å forårsake andre menneskers død, slik han er dømt for).

Og hva er straffen for å forårsake et annet menneskes død med lastebil? Vel, 36 dager betinget fengselsstraff og tre år uten førerkort. Det er altså ikke snakk om noen spesielt drakonisk straff. Allikevel måtte den altså trekkes helt til høyesterett.

Dette får det til å vrenge seg inne i meg. Tenk å sitte igjen som pårørende etter en dødelig trafikkulykke, etter å ha måttet lide seg gjennom tre runder i rettsapparatet mot en person som ikke engang ønsker å si unnskyld, og så allikevel oppleve dette i landets største avis? Det minner jo mest om en “frikjennelse” i folkets domstol.

En kvinne er drept. Men Aftenposten insisterer på at jeg skal føle stor sympati med mannen som forårsaket hennes død. De lar ham argumentere for at loven er urettferdig og at det er synd på ham. Sorry, det er ikke mulig å lese dette på noen annen måte, om man har grunnleggende kjennskap til journalistiske virkemidler og fortellergrep.

Min sympati ligger hos alle som rammes av meningsløse trafikkulykker som skyldes uoppmerksomme sjåfører som ikke innser at de styrer en dødelig gjenstand gjennom gatene

(først publisert 27. januar 2025)