Jeg hadde en gang et slags oppheng i titler med tall, som Dave Matthews Band sin låt #41.

Come and see
I swear by now I'm playing time
Against my troubles
I'm coming slow but speeding

Tok toget i går. Forferdelig opplevelse, men sannsynligvis helt normal opplevelse. Jeg noterte meg noe jeg så på et skilt på en av stasjonene:

Stopp. Sjå. Lytt.
Å sjå etter toget er noko du lærer.

Jeg likte Transpotting på slutten av 90-tallet, men har aldri orket å se oppfølgeren som kom for et par år siden.

I dag har jeg løpt 10 kilometer for trettiniende (39.) dagen på rad. Jeg tenker minst tusen ting på hver løpetur; det er slitsomt. Jeg har kjøpt en bok av Audun Myskja om de tibetanske riter, men jeg har ikke begynt å hoppe hver morgen, jeg bare løper, noen ganger tidlig, andre dager sent. I kveld løp jeg sent og jeg kan bare huske bruddstykker av alle de tusen tankene. Noe om å selge huset, noe om mamma, noe om ungene, noe om jobben, noe om musikken jeg hørte på.

Noe om å selge huset

Hvis jeg tar en prat med den lokale megleren om at vi er interessert i å selge huset, kjøpe noe nyere, noe som krever mindre vedlikehold, kan han da utrette mirakler? Vil det hjelpe oss på noen som helst måte? Blir alt (noe) bedre?

Noe om mamma

Mamma har alltid verdsatt mennesker etter antall vekttall.

Noe om jobben

Jeg har for mye å gjøre i løpet av et år, men svært lite å gjøre akkurat nå. Jeg burde tatt fri. Jeg må også huske å sende meg selv en e-post om alt jeg skal huske å gjøre i morgen.

Noe om musikken jeg hørte på

Red Hot Chili Peppers, Californication. Den sangen handler på en måte om meg, men jeg skjønner ikke teksten. Den handler vel om alle i min generasjon.

Marry me, girl, be my fairy to the world, be my very own constellation
A teenage bride with a baby inside getting high on information
And buy me a star on the boulevard, it's Californication

Sms til en venn

ble tipset om en podcast-episode
(...)
ble lovet svar på hvordan [finne] lykke
eller nåde
eller noe;
endte opp med (...)
to menn gråte fordi de var (...) stolte over
å føle seg bra i egen kropp og sjel

faen as

må finne alle svar selv

på toget på vei til fysisk møte i
-
kanskje blir det en øl i varmen
kanskje litt skitne fantasier
og knuste drømmer også

hvem vet

E-post fra en venn (utdrag)

Eg tek kanskje opp noko opplagt og banalt her, men førti er eit tidspunkt da vegen er staka ganske tydeleg ut, og ein bør kanskje for sikkerheitsskuld spørre seg: den her kona, desse ungane, vennane, denne karrieren, denne bygda, er dette noko eg kan leve med? Og om ikkje, held det da å kjøpe motorsykkel for å ordne på det? Ein kan jo og spørje seg om ein skal halde ein fest, og eventuelt: skal ein leige samfunnshuset.