Kondisjonen mangler, styrken mangler, viljen mangler. Hvor ble det av alt sammen? Har det sammenheng med pendlingen (3 timer i bil hver dag, med unntak av to forsøk med tog)? Er det alderen (no comment)? Er det en depresjon? Hva er det som skjer – eller ikke skjer?
Filmene som snurrer i hodet. Barndom, ekte minner, falske minner, fremtidstanker, ikke planer, kanskje drømmer, eller bare tanker, ord, setninger og avsnitt. Ungene. Vennene. Familien. Stedet vi bor.
Hvorfor kaller jeg ikke bare dette en dagbok? Fordi jeg ikke skriver hver dag? Fordi jeg ikke skriver sant? Hvorfor skriver jeg ikke hver dag? Hvorfor skriver jeg ikke sant?
Jeg skriver ikke hver dag fordi jeg har tusen gode unnskyldninger. Jeg mangler tid, og jeg har ikke alltid tilgang på noe å skrive på. Hvorfor ikke bruke en god, gammeldags notatbok? Fordi jeg er redd noen skal lese det (og le)?
Søndager i mars er solfylte, men ikke varme. På mobilskjermen står det “Solfylt. 3 grader.”
Jeg prøver å finne ut av hva som er det aller viktigste: for meg.