Noe jeg skriver på / Ingenting av dette er sant

Messenger

Vi er en liten gjeng gutter eller unge eller eldre menn i en chattegruppe på Messenger. Det klinger moderne i mine ører, men jeg både vet og forstår at det er passé.

Klokken 12:26 etterlyser O noen alenefedre som er ute og spaserer sine barn. Han skal ned til sentrum og se litt i butikkene og kanskje på café.

“Sentrum”, tenker jeg.

Han får ingen respons. Ingen har tid. Og jeg har ikke lyst.

Klokken 18:20 sender B en gif-animasjon fra filmen Shawshank Redemption der vi ser en av karakterene, Brooks, på bussen på vei fra fengselet; han fikser ikke storbyen. B skriver at han føler seg slik etter noen timer i Oslo.

Idiot, tenker jeg. Og svarer: Godt å vite at du bor på riktig sted og at du snart skal tilbake til fengselet da.

O hiver seg på. De siste par årene føler jeg at jeg har bodd på feil sted, skriver han. Og så er diskusjonen i gang.

Det blir en serie utvekslinger i etterpåklokskapens gode ånd. Etter hvert blir det helt stille og ingen har mer å skrive. Alle har nok med legging av unger, lørdagsrevyen og sine respektive mer eller mindre alvorlige depresjoner.

Høst, tenker jeg, og legger mobilen fra meg. Tidligere på dagen har jeg lest i Morgenbladet at en dansk litteraturviter har sett en særlig kobling mellom Knausgårds seneste roman, Morgenstjerne, og Min Kamp-serien, da spesielt bind II. Utrolig, tenker jeg. En sammenheng. En mening.

Det er akkurat hva jeg er ute etter.