Narvesen på hjørnet av Olav VS gate. Kiosken med to etasjer og egen “bokhandel” i annen etasje. Jeg har kastet i meg en burger fra BK, og nå står jeg i regnet og tygger en eller to eller tre tyggis. Jeg er et kvart århundre eldre. Jeg minnes den gangen jeg kjøpte Alex Garland-bøker der i andre etasje, først en, senere en annen. Også han er eldre nå. Ikke lenger forfatter, men regissør.
Bussen kommer. Bra, jeg hadde begynt å fryse. Inne i bussen er det varmt. Jeg tygger. Jeg taster på mobilen. Oslo, Oslo, Oslo. Hovedstad, mitt gamle hjem. Er det liksom her jeg kommer fra?
Tidligere på kvelden har jeg vandret i gatene med en filosof fra Hellas. Han bor på Comfort Hotell i Tollbugata. Vi er på vei til Karl Johan, vi går forbi Stortinget når han blir usikker på om han kommer til å finne veien hjem. Jeg peker mot Oslo S. Vi går forbi Frimurerlosjen. Snart beveger vi oss forbi Spikersuppa. Jeg kan veien. Jeg kjenner byen. Ja, jeg kommer herfra, men det begynner å bli en god stund siden alt det som var mitt liv her.
Jeg tygger tyggis på bussen. Så ser jeg opp fra mobilen. En kvinne med brun cordfløyelbukse, Converse-sko, grønn jakke og grønt sjal. Hun tygger en brødblings. Hun tygger fortere enn meg.
Javel. Akkurat. Så vet vi det.
Hvordan var disse greiene med horisontalisme? All informasjon har like mye verdi?
Hm. Jeg ...