Noe jeg skriver på / Ingenting av dette er sant

Neste helg vil jeg kjøre til Oslo, men jeg skal ikke det, har andre planer, sikkert hyggelige greier, men jeg vil bestemme selv. Jeg vil starte min egen podcast, mitt eget nyhetsbrev, fordi jeg liker teknologien og fordi jeg liker tanken på å produsere noe som noen (ikke) trenger.

Ser Henriette Steenstrups tv-serie (Pørni) på Viaplay. Liker bildene av Oslo. Høst i Oslo. Sommer i Oslo. Liker Nils Ole Oftebro.

Jeg har begynt på enda en roman av Michel Houellebecq. Han er opptatt av forfall, menneskets forfall, samfunnets forfall, kjærlighetens forfall, fenomenet tid og hvordan det påvirker oss alle.

I 1999 kom American Beauty, Fight Club, The Matrix og Magnolia. Dessuten: 10 Things I Hate About You, Eyes Wide Shut, Office Space, The Virgin Sucides, Sixth Sense. Altså: Herregud for et år.

I 1999 fylte jeg 18 år.

Michel Houellebecq skriver om 40-åringer. Jeg løp mine 10 kilometer her en dag og møtte på en nabo (ikke han med avisen) og vi snakket litt om løping. Han skal løpe et langløp i juli (95km) og kalte det midtlivskrise. Fyren er 50. Jeg tenkte at han er optimist når han omtaler det som midtlivskrise. Jeg mistenker at mitt eget midliv for lengst er passert.

Nok en gang må jeg understreke hvor fint jeg synes det er å taste inn svarte ord på hvit bakgrunn. Jeg aner ikke hvorfor jeg har det sånn, men det er slik det forholder seg. Jeg kunne ha gjort dette døgnet rundt. Nesten. Jeg kunne mer enn gjerne hatt dette som jobb, men dessverre er jeg avhengig av fast inntekt.

Leste om Haaland med min yngste sønn i går. Han er imponerende. Vi så EM-kampen mellom Danmark og Finland, men måtte slå av da Christensen falt i bakken etter at han fikk noe som lignet en hjertestans. Ungene, særlig min eldste, ble veldig redd. Det var ubehagelig. Jeg var sikker på at fotballspilleren var død. Etterpå løp jeg 10km veldig rolig.

Søndag er ikke min yndlingsdag. Det burde du vite by now.