Noe jeg skriver på / Ingenting av dette er sant

Oslo, for noen dager siden

Det var den lørdagen Oslo slo rekorden for antall sommerdager i juni, juli og august, en av de siste dagene i august, varm og solfylt. Det var den dagen alle skulle løpe – også jeg – men klokken ni på morgenen virket løpet som et fjernt mål.

Bestillingen av cappucino ble gjort på innsiden av en av caféene på Karl Johan, men servert på utsiden. Verdens største måker konkurrerte om restene av bollene til noen nederlandske turister. Helt uanfektet av dette, tok jeg en første slurk av den varme drikken. Jeg leste Morgenbladet og surfet litt på mobilen.

SMS til en venn:
jeg kjøper en enkel cappucino
de spiller gilbert o'sullivan
men vet det ikke selv
men når elton john synger
you can tell anybody
osv.
synger hun med
og tror det er ewan mcgregor

Etterpå, i bokhandelen, kjøper jeg en av bøkene fra “anbefalt”-hyllen.
– Det er en av yndlingsbøkene mine, sier hun som står i kassen
– Da ser jeg frem til å lese den, svarer jeg

Lyden av stemmen min treffer ørene mine og høres plutselig gammel ut, tung. Kanskje er det bare i kontrast til hennes unge pipestemme, eller så henger det sammen med ordene jeg velger å ytre. Da ser jeg frem til å lese den. Jeg ber henne ha en fin dag og går ut med boken i hånden.

Senere handler jeg klær for flerfoldige tusen i en butikk på Stortorget. Når hun i kassen spør om jeg vil kjøpe en pose, takker jeg pent nei, fordi jeg har en pose fra før og fordi jeg ikke er forberedt på spørsmålet. Etterpå føler jeg meg indignert over at butikken ikke kan spandere på meg en pose, men jeg forstår det er miljøpolitikk og bestemmer meg for å stemme Høyre.

Apropos miljø, visste du forresten at bly har blitt tilsatt bensin siden 20-tallet for å motvirke “motorbank”. Bly ble forbudt på 80-tallet, men har fremdeles vært i bruk i mange utviklingsland. Nå har det siste landet, Algerie, brukt opp all bly-tilsatt bensin. Det er (etter hva jeg forstår) en seier for miljøet.

Det er to ting jeg IKKE forstår. Det ene er hvordan jeg best kan bidra til et bedre miljø. Det andre er hvordan Dag Solstad evner å utsondre et sånt fantastisk litterært overskudd i sine tekster. Ta for eksempel den første teksten, Reisen fra Sandefjord, i hans siste artikkelsamling, Artikler om litteratur 2015-2021. Dette var en tale han holdt i Sandefjord i anledning egen 75-års dag. Her er et utdrag (s. 29-30):

(...) min opptatthet av Melodi Grand Prix er i utgangspunktet temmelig laber, for meg betydde det utelukkende at det tilhørte en av de mer ubehagelige sider ved farsrollen å benke seg rundt TV-apparatet sammen med den øvrige familie på lørdagskvelden både under den nasjonale og den internasjonale finalen, men ikke mer ubehagelig enn at jeg nå satt der, med et idiotisk smil på leppene, år ut og år inn, og regnet poeng og holdt med en eller annen melodi som liksom skulle være min favoritt, mens jeg drømte meg vekk til et annet sted, på Old Trafford i Manchester for eksempel, eller å sitte fordypet i en god bok, for eksempel, men slik var det nå en gang å være norsk far i siste halvdel av det 20.århundret (...)

Min eldste sønn spør meg ved frokostbordet:
– Hvorfor fikk dere egentlig barn?
– Hva mener du, spør jeg
– Dere hadde hatt det mindre travelt uten barn, svarer han

Tilbake i Oslo, for noen dager siden, i solen, på café, i klesbutikken, i bokhandelen, i gatene, brostein og asfalt i skjønn harmoni, perfekt tilpasset min asfaltkjærlighet. Lukten og – ikke minst – lyden av by. Elsparkesykler spredt overalt; irriterende på dagtid, men fantastiske representanter for fart og moro etter et par øl senere på kvelden. Oslo, kjære Oslo, jeg kunne ha sittet på caféer (i solen) og skrevet. Beveget meg fra café til café. Handlet på bokhandelen mellom slagene. Lest og skrevet. Skrevet og lest. Drukket kaffe. Spist. Gått. Løpt. Levd. Pustet. Det kunne jeg ha gjort.

Vel hjemme, jogger jeg min faste rute og er helt uten inspirasjon, rent bortsett fra at jeg får en idé til pitch:

Pitch for stedet
Stedet mangler stil av praktiske årsaker, for eksempel passer det alle typer familier og er lett å rengjøre. Det er designet helt uten kjærlighet og dessuten EU-godkjent.